Ferdig utdannet gitt..

I all verden, det er faktisk sant. Ikke mer skole, i det hele tatt. Kan det være mulig da? 17 år bak pulten har jo satt sitt preg i hverdagen. Er det en lettelse over at det er over? Aldri flere eksamener? Tja, sistnevnte er nok heller et spørsmål enn fakta. Her er nemlig svaret ”jo”. Derimot kan man si disse eksamenene jeg vil få i fremtiden teller litt mer enn hver av de jeg hittil har hatt. Til høsten starter jeg i KnowledgeGroup, i alle fall etter planen. Skal jo sies at jeg allerede har jobbet flere ganger i uka for firmaet den siste måneden, hvilket har vært veldig spennende og ikke minst moro. Det er noe eget ved at man samtidig får lønn for noe som er artig, ikke verst.

Når det gjelder disse fremtidige eksamenene handler dette om sertifiseringer innenfor diverse egnete områder innenfor IT, hvilket kan vise seg å være svært lønnsomt både rent fagmessig for oppdatering av kunnskap til bruk i jobben, men også inntektsmessig. Med andre ord, en god del med motivasjon for at dette ikke skal bli noe hinder i min nye hverdag hvor tittelen student er byttet ut med konsulent.

Hadde jeg visst at jeg kom til å gå på skolen i 17 år i strekk, ville jeg sannsynlig tenkt meg om da jeg entret Åvangen Skole. Antakelig ville jeg selvfølgelig ikke brydd meg om dette, i og med at jeg ikke hadde noe peil på hva det ville innebære. Dessuten, hvilken 7-åring tenker lenger frem i tiden enn hva som skal foregå den neste timen? Kan for så vidt ikke si det er stort bedre nå, med tanke på at jeg om en og en halv uke befinner meg på Sicilia uten nærmere planlegging enn en tur/retur flybillett med opphold i 2 uker. Riktignok har vi den verdensvandte mafian med oss på tur, slik at det etter all sannsynlighet ordner seg uansett etter et lite vink med lillefingeren. Det eneste jeg grudde meg til som 7-8-åring var stort sett bare det at når man ble voksen var man nødt til å lese avisen.

Så med dette tar jeg farvel med skolen herunder Åvangen Barneskole, Grindvold Ungdomsskole, Kirkeparken Videregående Skole, Høgskolen i Buskerud og ikke minst Universitetet i Oslo. Studenttilværelsen er over og jeg inntar voksenverden, så da er det vel påtide med å abonnere på en avis. 

Masteroppgaven ble for øvrig skrevet med en kamerat som heter Vegard. Det er kanskje da på sin plass å rette en takk for samarbeidet som gjorde oss en B rikere på karakterlisten. Og ettersom hva påfølgende bilde viser, burde jeg kanskje være strålende fornøyd med at det faktisk ble en B. Etter en prat med veilederen vår fant vi dog ut at det faktisk ikke var noe som skilte karakteren vår fra en A, sånn rent bortsett fra streken som skilte disse karakterene. Så en sterk B sammen med denne fyren er ikke så aller verst:

Vegard er ferdig på skolen. Han skal hjem.