mandag 30. mars 2009

Kake

Da er bursdag vell overstått med god margin, og kan konstatere nå at jeg (som Stoltenberg ville sagt det) ikke føler meg særlig annerledes enn da jeg var 23 og et halvt år. Muligens noe skuffende, men det oppdager man jo hvert år. Foruten at jeg nå endelig har en etterlengtet The Rock på bluray, må kaka nevnes.

Jepp, ikke helt uventet (siden den er verdt å nevne); en fotballkake. Lagene er Manchester, og ikke minst Chelsea med deres respektive fans. Selv om ”designeren” av denne kaka riktignok kan kalles fargeblind i enkelte tilfeller må nok Nidar ta skylden for at Chelsea-supporterne i dette tilfellet er grønne. De gule er vakter, som prøver å hindre en slåsskamp av noe slag mellom supporterne, hvilket ser ut til har gått hardt utover disse vaktene.

Ellers smakte kaka ekstra godt, enda den er spraylakkert med grønn maling fra Biltema.

mandag 16. mars 2009

Testing av Wii Fitness


For en god tid tilbake kom Nintendo Wii på markedet. For en litt mindre tid tilbake enn det ble Wii Fit lansert. Frem til nå har det vært en lang og tidkrevende prosess med en masse evalueringer og bearbeidelser rundt hele konseptet. Eller, i alle fall ble opptil flere øvelser utprøvd minst en gang. Ikke misforså, denne evalueringen er fullstendig objektiv, sett fra mitt synspunkt. 

  1. Det kan vise seg at spillet gir oss en noe mer virkelighetsnær følelse om brettet man skal stå på plasseres riktig vei. Skihopp blir litt knotete om annet skulle være tilfellet. Riktignok skal det sies at det fortsatt er fullt mulig å vinne mot andre deltakere om de er til dels udugelige, selv om de står riktig vei, mens man selv stirrer rett inn i sofaen når man nærmer seg hoppkanten.
  2. Har man dårlig balanse er nok dette spillet for deg ved at du da kan trene den opp. Man skal ikke ha dårlig samvittighet av å falle ned fra den høye plattformen man står på, som stiger hele 5 cm over bakken, og har større areal enn en gjennomsnittsbadevekt. Det finnes utallige balansetreninger hvor yoga skal utføres med presisjon og nøyaktighet som ikke likner grisen. Selvfølgelig er ikke dette prøvd ut, jeg er mann.
  3. Snowboard-delen av spillet gir en fantastisk følelse av å være i bakken, hvor man suser nedover i solskinn på puddersnø og svinger seg både mellom, på og noen ganger usedvanlig langt til side for flere av portene som er oppsatt nedover bakken. Det er som å føle kraften av g-kreftene og snøen som skvetter til side i hver sving mens man retter seg mot neste port som flyr forbi deg, for å så finjustere foten slik at distansen blir kortest mulig ned til mål hvor man blir møtt av vill jubel uansett hvor elendig du er. Det kan nevnes at undertegnede ikke har deltatt i en konkurranse før i den virkelige verden, ei heller stått på snowboard.
  4. For en fantastisk lidenskapelig fotballspiller som jeg er fikk jeg store øyne, gåsehud og det som verre er da jeg skimtet en fotball i ikonet for et av fitnesspillene. Det vil si, dette er en objektiv evaluering, så det er fint å se at hele spekteret for bevegelsesøvelser er representert i Wii Fit. I alle fall ettersom hva jeg har registrert. I dette spillet skal man da lene seg fra side til side for å så nikke fotballer som blir sparket mot deg. Poengsummen øker ettersom jo flere baller du treffer på rad. Bommer man starter man helt på nytt, men beholder forrige poengsum hvor alt til slutt blir en stor sum. I alle fall om man holder seg unna sko og pandaer som også blir sendt mot deg hvor man da får minuspoeng for hvert treff. Kan nevnes at undertegnede selv traff noen pandaer, både bevisst og ubevisst. Blir man for entusiastisk, og finner ut at man har lyst til å hoppe på brettet for å treffe ballen med en større kraft antar jeg at man blir diskvalifisert i dette spillet, hvilket man blir om man satser litt for godt på hoppkanten ved skihopp, uansett hvilken vei brettet står. 

Alt i alt er dette et flott konsept som gir enkelte muskler du ikke trodde du hadde noe å bryne seg på. Å være støl i magen selv to dager senere grunnet overivrighet ved skihopping på hender må man også belage seg på. Da er det godt å vite at man ikke er eier av et slikt spill selv, slik at man har noe å se frem til neste gang man dumper inn hos noen som tilfeldigvis skulle være innehaver av et slikt spill. En advarsel kan nevnes. Det er fare for at man ser noe dust ut under spilling. Da kan man også kanskje være glad for at en Sony Ericsson G900 ikke alltid tar gode bilder.


torsdag 12. mars 2009

Du og du

Jihaaa, blogg, aouuuch