One down, one to go

Ardian Gashi er ikke helt fornøyd med kvalikkampen, stakkar da..

Hvor mange gode valg Fredrikstad Fotball Klubb har gjort vet jeg ikke, men man kan si de muligens har gått på en liten smell. Hadde de blant annet valgt å beholde fotballspilleren Martin Wiig hadde de kanskje ikke tapt kvalifiseringskampen mot nettopp det laget som istedenfor valgte å satse på ham. At dette laget som gjør at FFK rykker ned også heter Sarpsborg (henholdsvis 08) gjør dette enda bedre. Tenk noe så flaut å tape hele 2-0 på hjemmebane mot dette rotete laget. Enda bedre smaker det nok for dem at målscoreren for Sarpsborg heter Martin Wiig. Hvorfor det er et rotete lag skal jeg komme nærmere til, men vær oppmerksom på at du må holde tunga i rett munn for å få med deg sammenhengen her:

I året 1903 ble Sarpsborg FK stiftet og de tok poeng jevnt og trutt, akkurat som et fotballag normalt pleier å gjøre. Riktig nok noen færre enn andre lag, men hva kan man forvente av et lag som får drikkeflaskene sine fra Borg bryggerier (som for øvrig slo seg sammen med Fredrikstad byggeri, og senere igjen Hansa bryggeri). Men at eiere og styremedlemmer for fotballag som kretset rundt dette bryggeriet ikke selv hadde sniffet seg frem til noe skal man ikke ta for god fisk. Og det er her de berømte tungene og deres munner kommer inn i bildet.

Det hele startet i år 2000, og styrelederne muligens hadde tatt seg et par turer for mye innom bryggeriet under en ikke mindre kjent feiring. De finner nemlig ut at det skal satses stort på denne klubben (Sarpsborg FK). Samtidig som det satses endrer de navnet til det klingende Sarpsborg Fotball. Alle vet jo at et nytt image er halve jobben. Paradoksalt nok holdt ikke dette, og klubben rykket ned til 3. Divisjon samme året.

Dette funket tydeligvis ikke, slik at neste år (2001) velger de seg en ny klubb i området som det skal satses på. Denne klubben heter Navestad, og ligger også i 3. Divisjon. Navestad er visst ikke noe godt navn for en klubb det skal satses på, så de endrer navnet til FF Sarpsborg. Hvor det blir av Sarpsborg Fotball er uvisst, men det antas at spillerne gikk over til FF Sarpsborg. I alle fall, å skifte navn til FF Sarpsborg viser seg å ikke være like skjebnesvangert som det andre navnebyttet, og de beholder plassen i 3. Divisjon.

Året etter (2002) finner de derimot ut at de må gjøre noe drastisk for å komme seg opp fra 3. Divisjon. Siden det er ”in” å bytte navn hvert år, regner de med at det er dette som skal til, og skifter navn til Borg Fotball. De fikk svar på tiltale, og rykker opp til 2. Divisjon samme år.

Dette var lurt tenkte de, la oss beholde dette navnet siden det tydeligvis går fremover. Borg Fotball rykker ned igjen til 3. Divisjon året etter (2003). Samtidig, mot de fleste odds, rykker de gjenlevende skapningene fra klubben FK Sparta Sarpsborg, som er det samme laget som FF Sarpsborg, opp i 2. Divisjon. Dette var helt klart ikke meningen at skulle skje. Men når noe så tilfeldig og flott (for Sarpsborg!!) skulle skje ,er det bare én ting å gjøre. Nemlig å satse på denne klubben i stedet. Borg Fotball ender dermed opp som et dårlig reservelag for FK Sparta Sarpsborg.

I 2005 ser det ut til at man klarer å ha ett lag som det satses på til enhver tid ved at FK Sparta Sarpsborg tar steget opp til den nest øverste divisjonen. Flott for dem sikkert, selv om de er fullstendig overflødige i og med at Moss FK allerede er der og gruser alle lagene fra før.

Året etter går faktisk knirkefritt med tanke på satsingsområder for klubben, selv om de må nøye seg med to minuspoeng ekstra fordi de ikke vet hvordan man registrerer spillere til kamp.

I 2007 tok kreftene slutt, og klubben rykket ned til 2. Divisjon. Vel, i alle fall for noen uker, inntil Raufoss finner ut at klubblisensen ikke lenger var gyldig for spill i 1. Divisjon. FK Sparta Sarpsborg rykker dermed opp igjen, og ser samtidig på dette som en gylden mulighet for fornyelse. Dette gjør de ved å flytte nettopp FK Sparta Sarpsborgs A-lag ned til 6. Divisjon. Riktignok har de større sjanse for å vinne kamper der, men litt drastisk? Niks, det var nemlig for at en annen klubb skal få plassen deres i 1. Divisjon. Klubben det nå skal satses på heter SFK Sparta.

Siden det skal satses hardt har jo Sarpsborgs historie vist seg at det er nødvendig med et bytte av klubbnavn. SFK Sparta endrer navn til Sarpsborg Sparta Fotballklubb

Etter en voldsom storsatsing det påfølgende år (2008) ender klubben helt oppe på en 10-plass. Mon tro de var fornøyde.

Nå skal det sies at Fredrikstad FK tapte for et lag som heter Sarpsborg 08 Fotballforening. Og som du nå sikkert har skjønt er dette det samme laget som tok 10. plass i 1. Divisjon i 2008. Grunnen til klubbnavnbyttet denne gangen skyldtes feilaktig rapportering av deres økonomi. I alle fall er dette den offisielle grunnen, men jeg tror egentlig de bare vil satse nok en gang, hvilket man allerede ser resultater av. Riktignok er disse resultatene mot Fredrikstad FK, hvilket betyr like mye som hybelkaniner i en ungkarsleilighet. De dukker opp nå og da, men hva så?

Nei, jeg har lite tro på noe østfoldlag i eliteserien neste år. På mandag møter Sarpsborg Kongsvinger, og her burde det ikke herske noen tvil om hvilket lag som rykker opp. Men skulle det vise seg at Sarpsborg skulle trekke det lengste strået, hvilket vil være en skandale, vil vi for første gang få et lag i eliteserien som tar en Jahn Teigen. Uansett er kan man glede seg til at Moss smadrer Fredrikstad på Melløs i 2010!

Maling av høytrykkspyler, anyone..?

Det er sant, noe jeg kom over hjemme i moss denne sommern. Denne gangen trenger jeg ikke skrive mange ord for at folk skal ta poenget. Derimot kan det godt være at personen som hang opp denne lappen ikke fikk så mange jobber denne sommeren. Derfor ser jeg det ikke på som en veldig stor nødvendig ved å sladde telefonnummeret, slik at om noen ved formodning skulle ønske å ringe ham angående et arbeid, ville han/hun mest sannsynligvisvis bare blitt glad for slikt. I alle fall, teksten nedenfor består muligens av flere artige feil enn ord..

Du kan slutte å regne

Da er det nok over for Norge. Selv en hardbanka matematiker fra NTNU vil nok si seg enig i at vi nok en gang ikke kommer oss til vm. Etter å ha blitt utspilt av Island så det sang drar Norge med seg hjem fattige ett enslig poeng i den velkjente kofferten som man merkelig nok må ha med seg om man ønsker å frakte med seg poeng fra utlandet. Selv om poengene denne gangen ikke engang må fortolles holder det ikke for vm-avansement.

Først skulle man tro at det ikke ville være så vanskelig å bestikke Island i disse finanskrisetidene, men ettersom de gjør sitt ved nå å eksportere deres sjokolade til Norge kan det se ut til at de vil klare seg på egenhånd. Kanskje like greit at jeg før kampen selvfølgelig måtte teste denne sjokoladen, som består av en lakriskjerne i midten, hvilket gjør sjokoladen overraskende god. Nå derimot, har jeg svært liten lyst i å hjelpe Island på vei ved å gjøre et nytt kjøp, men når rett skal være rett skal fotballen være rettferdig. Det at vi ikke går til VM er nok ikke Island sin skyld, men vår egen ineffektive og udugelighet på banen som helst ikke bør sammenliknes med fotball, selv om alt kan sammenliknes til en viss av all grad. Island viste styrke og god fotball (periodevis, men mer enn Norge) slik at jeg endrer synspunkt, og håper alle som liker digg kjøper denne sjokkisen som faktisk er velsmakende og ikke minst god.

Alle som har levd lenge, eller har hatt gammelnorsk på skolen klarer kanskje til og med dekryptere hva som står på embalasjen.

En måned med adresse, bare for meg

Da har jeg bodd i leiligheten min i én måned, og merker allerede nå at mengden med ubrukte klær minker eksponentialt. Selv om jeg har jobb er jeg redd jeg må ty til en eller annen form for vasking av klær, uten at fellesnevneren her forøvrig er for stor. Inntil jeg får min egen vaskemaskin må jeg nok bruke fellesvaskeri i kjelleren. Heldigvis er det ikke bare én, men faktisk to vaskemaskiner der, slik at det dermed ikke blir hardt om beinet. Sånt sett var det kanskje meget greit å bo hjemme i Moss denne sommeren. Det ble også blant annet mye morsommere å spille multiplayer Burnout Paradise på Playstation 3 i kjellerstua. Spesielt fordi vi brukte to Playstation-konsoller på hver deres tilkoblede tv slik bildet viser:



Søster farter rundt med en rød bil (øverste tven), hvor jeg selvsagt kjører en blå bil (nederste tven). Foruten det er jeg for øvrig veldig fornøyd med både leilighet og jobb, selv om det nå kan virke som om jeg er tilbake på skolen. Jeg skal kurses i 5 uker, og har nå to uker igjen av dette programmet. Man lærer mye, og heldigvis er standarden her litt bedre enn på en skole i indre Østfold:




Ellers skal det nevnes at jeg nå er eier av en Toyota Corolla fra 2000. En fantastisk bil som også har modellnavnet Ginza. Og hvis noen syntes dette navnet var litt rart, så er jeg fullstendig enig siden jeg ikke kan finne denne modellen i noen av Toyotas registre. Men den finnes nok, jeg har den. Dermed blir pendlertiden til jobben ikke bare halvert, men faktisk 5 ganger raskere enn hva jeg ellers ville brukt av tid på offentlig transport, lenge leve.. (men, hvem bryr seg:P )

Siciliansk aktivitet

Da har jeg overlevd siciliansk mafiavirksomhet på det verste. Ok, merket for øvrig ikke et fnugg til mafiaen i det hele tatt, men så lenge de leker Fritzl ved å oppholde seg i kjellere er det kanskje ikke så rart. Så bortsett fra å lete etter mafiaen, som etter all sannsynlig befant seg overalt, har turen vært meget vellykket med mye natur, liv, scooter, snorkling og ikke minst vulkansk aktivitet. Etter å ha badet i radioaktivitet (varmekilde ved roten av en vulkan) ga dette mersmak ved at jeg fylte opp sekken med radioaktive vulkansteiner plukket på toppen av en aktiv lavasprutende vulkan kalt Stromboli. Å se lava stige til værs ut av krateret og legge seg pent og pyntelig på siden for deretter å legge igjen spor av både glør og svart røyk (som visstnok ikke var for altfor sunn) er noe av det kuleste man kan oppleve av ting man ikke tror er mulig å oppleve. Selv for det som man vet er mulig kan oppnås, topper dette lett. Det man ikke vet om, som heller ikke kan oppleves blir uansett vanskelig å gradere. Det blir på lik linje som det man vet om, men bare er kjedelig, siden det ikke betyr noe.

For å gjøre ferien til dels billigere anskaffet Daniel og Magnus(bildet) seg en harpun, slik at de kunne skaffe sin egen mat. Skal sies at innsatsen var dog noe sterkere enn ferdighetene, hvilket gjorde det slik at de ble tilfredse så lenge de klarte å skape en antydning til reaksjon hos ”offeret” under vannet. Dermed ble det likevel å spise på restaurant hver dag til hvert måltid, hvor spesielt lunsjen gjerne trengte en forrett og dessert. Tenker det blir spennende å sjekke kontoen, hvilket jeg like gjerne kan utsette litt til. Jepp, det har gått i is mellom hvert måltid, men det må man nesten forvente når det er like varmt i Italia som det er i Norge. Hm, jeg må visst ha en is.

Vulkanutbrudd på Stromboli

Har kjøpt leilighet på Manglerud

Her går det unna hvor fremtiden stadig vekk blir sikret, denne gangen med leilighet på Manglerud. For oppimot den nette sum av én million kroner skulle man kanskje tro at man får en villa i en hvilken som helst bydel i Norge, men hvis det er snakk om en bolig i Oslo må man nok påberegne seg at eneboligen ikke befinner seg her for en slik slump med penger. Derimot fantes det en leilighet på Manglerud som ikke bare så rimelig ut, men også meget bra, hvor jeg til høsten flytter mitt mic-mac (som nå står trygt plassert i Moss til sikkert ingen fortvielse). Jepp, da er mastergraden/jobb/leilighet huket av. Det neste nå må nok være middag.

Kringsjådagen

En gang i året arrangeres det noe som kalles for Kringsjådagen på Kringsjå. Som oftest holdes dette i starten av juni siden det da normalt sett både er varmt og pent vær. Ikke minst har de fleste studenter ferie ettersom nesten alle eksamener er over. Med andre ord er dette en dag alle studentene samles på årets fest noensinne. Planen for dagen er fotballturnering/grilling/quizaften og fullt party natta lang. Ettersom alt dette flotte skulle starte rundt 18:30 var jeg med friskt mot på vei til den heidundrende festen litt over ti for å sjekke forholdene hvor jeg ble møtt av dette:

Jepp, her teller man ikke bare én person, men faktisk en hel håndfull mennesker, hvor den ene selger pølser. Full pinne er vel ikke den rette beskrivelsen for dette arrangementet. I og med at jeg skulle flytte sakene mine hjem morgenen etter avskrev jeg fort det å ta turen tilbake etter noen timer for å se om det hadde samlet seg tre personer til.. 

I skrivende stund sitter jeg altså på hybelen i min siste uke her på Kringsjå uten verken TV, musikkanlegg eller Playstation 3. Da er det vel godt at youtube er oppfunnet. Og skulle noen lure på om Fanthomas er moro burde dette sjekkes ut.

Ferdig utdannet gitt..

I all verden, det er faktisk sant. Ikke mer skole, i det hele tatt. Kan det være mulig da? 17 år bak pulten har jo satt sitt preg i hverdagen. Er det en lettelse over at det er over? Aldri flere eksamener? Tja, sistnevnte er nok heller et spørsmål enn fakta. Her er nemlig svaret ”jo”. Derimot kan man si disse eksamenene jeg vil få i fremtiden teller litt mer enn hver av de jeg hittil har hatt. Til høsten starter jeg i KnowledgeGroup, i alle fall etter planen. Skal jo sies at jeg allerede har jobbet flere ganger i uka for firmaet den siste måneden, hvilket har vært veldig spennende og ikke minst moro. Det er noe eget ved at man samtidig får lønn for noe som er artig, ikke verst.

Når det gjelder disse fremtidige eksamenene handler dette om sertifiseringer innenfor diverse egnete områder innenfor IT, hvilket kan vise seg å være svært lønnsomt både rent fagmessig for oppdatering av kunnskap til bruk i jobben, men også inntektsmessig. Med andre ord, en god del med motivasjon for at dette ikke skal bli noe hinder i min nye hverdag hvor tittelen student er byttet ut med konsulent.

Hadde jeg visst at jeg kom til å gå på skolen i 17 år i strekk, ville jeg sannsynlig tenkt meg om da jeg entret Åvangen Skole. Antakelig ville jeg selvfølgelig ikke brydd meg om dette, i og med at jeg ikke hadde noe peil på hva det ville innebære. Dessuten, hvilken 7-åring tenker lenger frem i tiden enn hva som skal foregå den neste timen? Kan for så vidt ikke si det er stort bedre nå, med tanke på at jeg om en og en halv uke befinner meg på Sicilia uten nærmere planlegging enn en tur/retur flybillett med opphold i 2 uker. Riktignok har vi den verdensvandte mafian med oss på tur, slik at det etter all sannsynlighet ordner seg uansett etter et lite vink med lillefingeren. Det eneste jeg grudde meg til som 7-8-åring var stort sett bare det at når man ble voksen var man nødt til å lese avisen.

Så med dette tar jeg farvel med skolen herunder Åvangen Barneskole, Grindvold Ungdomsskole, Kirkeparken Videregående Skole, Høgskolen i Buskerud og ikke minst Universitetet i Oslo. Studenttilværelsen er over og jeg inntar voksenverden, så da er det vel påtide med å abonnere på en avis. 

Masteroppgaven ble for øvrig skrevet med en kamerat som heter Vegard. Det er kanskje da på sin plass å rette en takk for samarbeidet som gjorde oss en B rikere på karakterlisten. Og ettersom hva påfølgende bilde viser, burde jeg kanskje være strålende fornøyd med at det faktisk ble en B. Etter en prat med veilederen vår fant vi dog ut at det faktisk ikke var noe som skilte karakteren vår fra en A, sånn rent bortsett fra streken som skilte disse karakterene. Så en sterk B sammen med denne fyren er ikke så aller verst:

Vegard er ferdig på skolen. Han skal hjem.

Sunn sjokolade

Nå er den her, den sunne sjokoladen fra Sjokoladeprinsen (som man med en vag hukommelse kan erindre var med på skaperen 2008 for sin da nettopp nevnte sunne sjokolade). Denne er nå testet, hvor dommen ble klargjort rimelig kjapt. For å sitere en ikke så ukjent kokk: ”Dette er ikke mat”, ja, så er heller ikke dette sjokkis. Hva man får er et lite brunt ”sjokoladehjerte” i en gump-eske, for ikke mer enn 16 kr stykket. Siden luringen hadde laget tre forskjellige sjokoladesmaker, har jeg nå brukt 48 kr for til sammen 45 gram sjokolade. Det er godt jeg ikke er i stand til å regne ut kiloprisen for dette i denne varmen.

De kommer i henholdsvis tre ulike esker med fargene grønn (Magisk Mynte), brun (Rein Kjærleik) og gul (Fruktig Appelsin). Ved å kjapt lese ingrediensene på hver av eskene, finner man ut at alle sjokoladene inneholder treslaget Bjørk. Det er muligens ikke så vanlig med trær i en sjokolade, men etter en smak skjønner man at dette er fullt forståelig, ettersom dette er noe av det tørreste jeg noen gang har smakt. Er du glad i evighetskuler, er dette sjokoladen for deg. Liker du attpåtil gammel utgått mørk kokesjokolade med en særegen udefinerbar smak er dette himmelen. Selv slet jeg med å få den ned siden den lille fuktigheten man normalt har i munn/gane ble tørket opp av denne svampen av en såkalt sjokolade. Selv om Rein Kjærleik inneholdt ren kjærlighet ifølge pakningsvedlegget hjalp dette lite når det var knusktørt og uspiselig. Magisk Mynte hadde dog riktignok en litt annen smak, uten hell. Siden appelsinsjokolade normalt sett er en relativ god sjokolade ventet jeg med denne til sist. Men nå vet jeg neimen ikke om jeg har lyst til å spise den i skrivende stund. Kanskje nettopp det beskriver hvor fryktelig godt dette smakte, fullstendig blottet for sukker. Ikke engang en halvtime i bukselomma mi ute i solsteika i klarte å sette i gang en smelteaksjon mot den fortsatt uspiste appelsinsjokoladen.

Nei, om man har lyst på sjokkis, så får man tåle steken: Kjøp en med sukker!

Nest beste lag vant Champions League

Flere tilhengere av Barcelona enn Manchester på en gjennomsnittspub i Oslo

Grattis, Barcelona FC vinner Champions League 2008/2009 etter å ha nedsablet et middelmådig europeisk guttelag med se-på-meg-ronaldo i spissen for det tapede laget. Seieren i denne kampen var fullt fortjent, i motsetning til seieren over Chelsea i semifinalen som tross alt brakte laget til finalen. Grunnen til at det står lite i loggen min angående den kampen er nokså opplagt. Det er lite å si når man har en inkompetent dommeridiot fra Norge, utdannet som psykolog. Kanskje han heller burde valgt denne retningen som sin yrkeskarriere istedenfor å ødelegge for hele fotballverdenen.

Men på et punkt hersker det ingen tvil. Barcelona er et mye bedre lag enn Manchester United. Dette ble bevist med flotte gjennombruddpasninger, ypperlig ballberøring og ikke minst evnen til å faktisk sette ballen i mål, to ganger. Riktignok er det surt/bittert/synd/fryktelig/forferdelig/skrekkelig/grusomt/hårreisende/besynderlig/grufullt/forskrekkelig at Barcelona gikk til finalen på bekostning av Chelsea, men når det tross alt er tilfellet, var det ikke langt om å gjøre at det var like flott (i den andre enden av skalaen) at Manchester tapte finalen. Manchester spilte kjedelig med den tro at sikker fotball bør ende opp med seier, hvilket falt som en fis til jorden. Klart jeg skulle sett Chelseaspillerne hylende med Champions League-trofeet over hodet i et voldsomt jubelbrus, men dette er fortsatt noe vi supportere må vente ett år til for å oppleve.

Nok en gang kan det se ut som denne bloggen bare dreier seg om fotball, men forsikrer deg om at dette også mest sannsynlig er en ren tilfeldighet.

Champis etter korslaget

Bror nyter champagne etter korslaget

Etter en tur på Gardermoen for å se det store korslaget, kan man si det var skuffende å se at Jørn Hoels kor tapte finalen for Hanne Krogs kor. For å da gjøre kvelden litt mer artig igjen, bestemte jeg meg for å ta champagneglasset til Jørn under jakka på vei ut av studioet. Siden glasset viste seg fortsatt å være ca halvfullt kunne vi jo ikke bare helle det ut. Vi har da alle fått med oss at alkoholmisbruk ikke er bra. Sjampisen, eller skompa som enkelte kanskje ville kalt den, fungerte som en flott hyllest til Team Jørn, deriblant den overraskende gode sangeren Jardar, etter det uforståelige tapet.

Ettersom det ble nok champagne på oss alle, var det påtide å rette oppmerksomheten over til bilen som begynte å føle seg utelatt med tanke på all denne nordnorske hyllesten. Riktignok har Alta og Tromsdalen IL en målforkjell på 7-1 samlet i sitt favør mot Moss FK, men dette må da være nok. Dermed bestemte vi oss for å døpe bilen med det som var igjen av champagnen. Glasset kunne vi dog ikke knuse mot bilen, av flere grunner, men som man kan se, skinner (og muligens dufter) bilen av champagne. Hva skal bilen hete?

Ansettelseskontrakt signert

Der var fremtiden sikret! I dag ble ansettelseskontrakten skrevet under for IT-firmaet KnowledgeGroup. De holder til på Sofiemyr, ca. 10 km sør for Oslo S, hvilket er fullstendig passende for alle som har bil. Neste prosjekt: anskaffelse av bil. Men bør kanskje prioritere bolig ettersom studenttilværelsen straks er over?

Dette ble da plutselig litt mye, nei, la oss ta en velfortjent sommerferie. Ja, ettersom ingenting skjærer seg med masteroppgaven da vel og merke, bank i bordet.

Dette er både en varm og solfylt dag hvor is er obligatorisk, men hvor blir det av Drillo-isen, og ikke minst Icepoden?

Drillo-magi

1. april 2009 er dagen det norske landslaget tilsynelatende lager dagens største bløff. Foran 16.000 tilskuere på Ullevaal Stadion kjører de den ene bløffen etter den andre ved å vise totalt udugelig pasningsspill, samt håpløse avslutninger som hoster frem latterkulene i tide og utide. Selv sola bløffet med at strålene skulle medbringe varme på stadion. Først skulle man tro at det hele faktisk ikke var en bløff, siden det ikke er helt utypisk Norge å spille tildels elendig.  Dette ble bevist ved at Finland tok føringen etter 39 minutter, og ikke minst ved at Norge ikke utlignet før etter 56 minutter, ved deretter å ikke finne på noe særlig originalt resten av ordinær tid.  

Men dette skulle vise seg å være dagens artigste aprilspøk. Sekunder før overtid står Høyland på bakre stolpe og oppdager at ballen nærmer seg. Med litt la-oss-glede-publikum-vilje setter han ballen i mål til en enorm jubel fra publikum. Selvfølgelig skulle det ikke ta lange tiden før en finne tenker det samme for sitt publikum og utligner til 2-2 ved å lobbe ballen i mål bak Jon Knudsen. Er det dette som er aprilspøken, at Norge ikke engang vinner selv om det står 2-1 etter ordinær tid? Men neida, Morten Gamst Pedersen beviser annerledes ved å nok en gang la Norge gå opp i føringen 3-2 etter et skudd fra 25 meter. Dette blir også sluttresultatet, hvilket absolutt ikke representrerer kampbildet, men etter en tilsynelatende udugelig opptreden avslører Norge at de faktisk kan vinne, samt score opptil flere mål. For min del håper jeg landslaget dropper fremtidige aprilsnarrer og heller spiller fotball fra dommeren blåser kampen igang.

Derimot kan jeg nok ikke si at jeg er lei meg for at folka som satt ved siden av meg forlot stadion på stillingen 2-2 i ren frustrasjon over landslagets ferdigheter. Mennesker som går før kampen er over, spesielt når resultatet kan gå begge veier, fortjener ikke være med på feiringen av en seier.

Sola og varmen kom dog aldri tilbake.

Kake

Da er bursdag vell overstått med god margin, og kan konstatere nå at jeg (som Stoltenberg ville sagt det) ikke føler meg særlig annerledes enn da jeg var 23 og et halvt år. Muligens noe skuffende, men det oppdager man jo hvert år. Foruten at jeg nå endelig har en etterlengtet The Rock på bluray, må kaka nevnes.

Jepp, ikke helt uventet (siden den er verdt å nevne); en fotballkake. Lagene er Manchester, og ikke minst Chelsea med deres respektive fans. Selv om ”designeren” av denne kaka riktignok kan kalles fargeblind i enkelte tilfeller må nok Nidar ta skylden for at Chelsea-supporterne i dette tilfellet er grønne. De gule er vakter, som prøver å hindre en slåsskamp av noe slag mellom supporterne, hvilket ser ut til har gått hardt utover disse vaktene.

Ellers smakte kaka ekstra godt, enda den er spraylakkert med grønn maling fra Biltema.

Testing av Wii Fitness

For en god tid tilbake kom Nintendo Wii på markedet. For en litt mindre tid tilbake enn det ble Wii Fit lansert. Frem til nå har det vært en lang og tidkrevende prosess med en masse evalueringer og bearbeidelser rundt hele konseptet. Eller, i alle fall ble opptil flere øvelser utprøvd minst en gang. Ikke misforså, denne evalueringen er fullstendig objektiv, sett fra mitt synspunkt. 

1. Det kan vise seg at spillet gir oss en noe mer virkelighetsnær følelse om brettet man skal stå på plasseres riktig vei. Skihopp blir litt knotete om annet skulle være tilfellet. Riktignok skal det sies at det fortsatt er fullt mulig å vinne mot andre deltakere om de er til dels udugelige, selv om de står riktig vei, mens man selv stirrer rett inn i sofaen når man nærmer seg hoppkanten.
   
2. Har man dårlig balanse er nok dette spillet for deg ved at du da kan trene den opp. Man skal ikke ha dårlig samvittighet av å falle ned fra den høye plattformen man står på, som stiger hele 5 cm over bakken, og har større areal enn en gjennomsnittsbadevekt. Det finnes utallige balansetreninger hvor yoga skal utføres med presisjon og nøyaktighet som ikke likner grisen. Selvfølgelig er ikke dette prøvd ut, jeg er mann.
   
3. Snowboard-delen av spillet gir en fantastisk følelse av å være i bakken, hvor man suser nedover i solskinn på puddersnø og svinger seg både mellom, på og noen ganger usedvanlig langt til side for flere av portene som er oppsatt nedover bakken. Det er som å føle kraften av g-kreftene og snøen som skvetter til side i hver sving mens man retter seg mot neste port som flyr forbi deg, for å så finjustere foten slik at distansen blir kortest mulig ned til mål hvor man blir møtt av vill jubel uansett hvor elendig du er. Det kan nevnes at undertegnede ikke har deltatt i en konkurranse før i den virkelige verden, ei heller stått på snowboard.
   
4. For en fantastisk lidenskapelig fotballspiller som jeg er fikk jeg store øyne, gåsehud og det som verre er da jeg skimtet en fotball i ikonet for et av fitnesspillene. Det vil si, dette er en objektiv evaluering, så det er fint å se at hele spekteret for bevegelsesøvelser er representert i Wii Fit. I alle fall ettersom hva jeg har registrert. I dette spillet skal man da lene seg fra side til side for å så nikke fotballer som blir sparket mot deg. Poengsummen øker ettersom jo flere baller du treffer på rad. Bommer man starter man helt på nytt, men beholder forrige poengsum hvor alt til slutt blir en stor sum. I alle fall om man holder seg unna sko og pandaer som også blir sendt mot deg hvor man da får minuspoeng for hvert treff. Kan nevnes at undertegnede selv traff noen pandaer, både bevisst og ubevisst. Blir man for entusiastisk, og finner ut at man har lyst til å hoppe på brettet for å treffe ballen med en større kraft antar jeg at man blir diskvalifisert i dette spillet, hvilket man blir om man satser litt for godt på hoppkanten ved skihopp, uansett hvilken vei brettet står. 
   

Alt i alt er dette et flott konsept som gir enkelte muskler du ikke trodde du hadde noe å bryne seg på. Å være støl i magen selv to dager senere grunnet overivrighet ved skihopping på hender må man også belage seg på. Da er det godt å vite at man ikke er eier av et slikt spill selv, slik at man har noe å se frem til neste gang man dumper inn hos noen som tilfeldigvis skulle være innehaver av et slikt spill. En advarsel kan nevnes. Det er fare for at man ser noe dust ut under spilling. Da kan man også kanskje være glad for at en Sony Ericsson G900 ikke alltid tar gode bilder.

Du og du

Jihaaa, blogg, aouuuch