Har kjøpt leilighet på Manglerud

Her går det unna hvor fremtiden stadig vekk blir sikret, denne gangen med leilighet på Manglerud. For oppimot den nette sum av én million kroner skulle man kanskje tro at man får en villa i en hvilken som helst bydel i Norge, men hvis det er snakk om en bolig i Oslo må man nok påberegne seg at eneboligen ikke befinner seg her for en slik slump med penger. Derimot fantes det en leilighet på Manglerud som ikke bare så rimelig ut, men også meget bra, hvor jeg til høsten flytter mitt mic-mac (som nå står trygt plassert i Moss til sikkert ingen fortvielse). Jepp, da er mastergraden/jobb/leilighet huket av. Det neste nå må nok være middag.

Kringsjådagen

En gang i året arrangeres det noe som kalles for Kringsjådagen på Kringsjå. Som oftest holdes dette i starten av juni siden det da normalt sett både er varmt og pent vær. Ikke minst har de fleste studenter ferie ettersom nesten alle eksamener er over. Med andre ord er dette en dag alle studentene samles på årets fest noensinne. Planen for dagen er fotballturnering/grilling/quizaften og fullt party natta lang. Ettersom alt dette flotte skulle starte rundt 18:30 var jeg med friskt mot på vei til den heidundrende festen litt over ti for å sjekke forholdene hvor jeg ble møtt av dette:

Jepp, her teller man ikke bare én person, men faktisk en hel håndfull mennesker, hvor den ene selger pølser. Full pinne er vel ikke den rette beskrivelsen for dette arrangementet. I og med at jeg skulle flytte sakene mine hjem morgenen etter avskrev jeg fort det å ta turen tilbake etter noen timer for å se om det hadde samlet seg tre personer til.. 

I skrivende stund sitter jeg altså på hybelen i min siste uke her på Kringsjå uten verken TV, musikkanlegg eller Playstation 3. Da er det vel godt at youtube er oppfunnet. Og skulle noen lure på om Fanthomas er moro burde dette sjekkes ut.

Ferdig utdannet gitt..

I all verden, det er faktisk sant. Ikke mer skole, i det hele tatt. Kan det være mulig da? 17 år bak pulten har jo satt sitt preg i hverdagen. Er det en lettelse over at det er over? Aldri flere eksamener? Tja, sistnevnte er nok heller et spørsmål enn fakta. Her er nemlig svaret ”jo”. Derimot kan man si disse eksamenene jeg vil få i fremtiden teller litt mer enn hver av de jeg hittil har hatt. Til høsten starter jeg i KnowledgeGroup, i alle fall etter planen. Skal jo sies at jeg allerede har jobbet flere ganger i uka for firmaet den siste måneden, hvilket har vært veldig spennende og ikke minst moro. Det er noe eget ved at man samtidig får lønn for noe som er artig, ikke verst.

Når det gjelder disse fremtidige eksamenene handler dette om sertifiseringer innenfor diverse egnete områder innenfor IT, hvilket kan vise seg å være svært lønnsomt både rent fagmessig for oppdatering av kunnskap til bruk i jobben, men også inntektsmessig. Med andre ord, en god del med motivasjon for at dette ikke skal bli noe hinder i min nye hverdag hvor tittelen student er byttet ut med konsulent.

Hadde jeg visst at jeg kom til å gå på skolen i 17 år i strekk, ville jeg sannsynlig tenkt meg om da jeg entret Åvangen Skole. Antakelig ville jeg selvfølgelig ikke brydd meg om dette, i og med at jeg ikke hadde noe peil på hva det ville innebære. Dessuten, hvilken 7-åring tenker lenger frem i tiden enn hva som skal foregå den neste timen? Kan for så vidt ikke si det er stort bedre nå, med tanke på at jeg om en og en halv uke befinner meg på Sicilia uten nærmere planlegging enn en tur/retur flybillett med opphold i 2 uker. Riktignok har vi den verdensvandte mafian med oss på tur, slik at det etter all sannsynlighet ordner seg uansett etter et lite vink med lillefingeren. Det eneste jeg grudde meg til som 7-8-åring var stort sett bare det at når man ble voksen var man nødt til å lese avisen.

Så med dette tar jeg farvel med skolen herunder Åvangen Barneskole, Grindvold Ungdomsskole, Kirkeparken Videregående Skole, Høgskolen i Buskerud og ikke minst Universitetet i Oslo. Studenttilværelsen er over og jeg inntar voksenverden, så da er det vel påtide med å abonnere på en avis. 

Masteroppgaven ble for øvrig skrevet med en kamerat som heter Vegard. Det er kanskje da på sin plass å rette en takk for samarbeidet som gjorde oss en B rikere på karakterlisten. Og ettersom hva påfølgende bilde viser, burde jeg kanskje være strålende fornøyd med at det faktisk ble en B. Etter en prat med veilederen vår fant vi dog ut at det faktisk ikke var noe som skilte karakteren vår fra en A, sånn rent bortsett fra streken som skilte disse karakterene. Så en sterk B sammen med denne fyren er ikke så aller verst:

Vegard er ferdig på skolen. Han skal hjem.

Sunn sjokolade

Nå er den her, den sunne sjokoladen fra Sjokoladeprinsen (som man med en vag hukommelse kan erindre var med på skaperen 2008 for sin da nettopp nevnte sunne sjokolade). Denne er nå testet, hvor dommen ble klargjort rimelig kjapt. For å sitere en ikke så ukjent kokk: ”Dette er ikke mat”, ja, så er heller ikke dette sjokkis. Hva man får er et lite brunt ”sjokoladehjerte” i en gump-eske, for ikke mer enn 16 kr stykket. Siden luringen hadde laget tre forskjellige sjokoladesmaker, har jeg nå brukt 48 kr for til sammen 45 gram sjokolade. Det er godt jeg ikke er i stand til å regne ut kiloprisen for dette i denne varmen.

De kommer i henholdsvis tre ulike esker med fargene grønn (Magisk Mynte), brun (Rein Kjærleik) og gul (Fruktig Appelsin). Ved å kjapt lese ingrediensene på hver av eskene, finner man ut at alle sjokoladene inneholder treslaget Bjørk. Det er muligens ikke så vanlig med trær i en sjokolade, men etter en smak skjønner man at dette er fullt forståelig, ettersom dette er noe av det tørreste jeg noen gang har smakt. Er du glad i evighetskuler, er dette sjokoladen for deg. Liker du attpåtil gammel utgått mørk kokesjokolade med en særegen udefinerbar smak er dette himmelen. Selv slet jeg med å få den ned siden den lille fuktigheten man normalt har i munn/gane ble tørket opp av denne svampen av en såkalt sjokolade. Selv om Rein Kjærleik inneholdt ren kjærlighet ifølge pakningsvedlegget hjalp dette lite når det var knusktørt og uspiselig. Magisk Mynte hadde dog riktignok en litt annen smak, uten hell. Siden appelsinsjokolade normalt sett er en relativ god sjokolade ventet jeg med denne til sist. Men nå vet jeg neimen ikke om jeg har lyst til å spise den i skrivende stund. Kanskje nettopp det beskriver hvor fryktelig godt dette smakte, fullstendig blottet for sukker. Ikke engang en halvtime i bukselomma mi ute i solsteika i klarte å sette i gang en smelteaksjon mot den fortsatt uspiste appelsinsjokoladen.

Nei, om man har lyst på sjokkis, så får man tåle steken: Kjøp en med sukker!